My Weblog: istanbul elektrikci kutahya web tasarim umraniye elektrikci uskudarda elektrikci umraniyede elektrikci kentsel donusum Acil elektrikci kadikoy elektrikci kagithane elektrikci beylikduzu elektrikci seyrantepe elektrikci alibeykoy elektrikci uskudar elektrikci umraniye elektrikci istanbul su tesisat tamiri sisli kombi tamiri sisli cilingirci

Pappablogging og personvern

Lørdag trykket Adresseavisen og Aftenposten en artikkel om mammablogger Rachel fra Trondheim som hadde lagt ut 1000 bilder av datteren Lilja Ambrosia (9mnd) på mammabloggen sin. Datatilsynet og en NTNU-forsker stilte spørsmål ved om det er riktig å dele privatlivet og bilder av små barn på denne måten. Et spørsmål som stadig dukker opp og som også pappa har tenkt en del på.

Universitetslektor Jan Frode Haugseth ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU mener det er greit å dele private bilder av barn på Facebook, så lenge det kun er Facebook-venner som gis tilgang til bildene. Han mener det er problematisk med mammablogger (trolig også pappablogger), fordi alle da kan se bildene. Dette synes pappa er en litt rar tankegang. Hva da med for eksempel familiesidene i landets lokal- regionaviser, hvor tanter og onkler sender inn bilder av sine barns håpefulle? Ikke bare spres de til titusenvis av abonnenter, avissidene gjøres også tilgjengelig for nedlasting på nett. Ja, hvis det er viktig at kun venner skal kunne se barnet ditt, vil du strengt tatt få kjempeproblemer bare du går ut av døra. Når barnet begynner på babysvømming, i barnehagen og etter hvert på skole- og fritidsaktiviteter vil det bli tatt massevis av bilder. For ikke å snakke om alle bildene som blir tatt i 17. mai-toget. En skal jobbe ganske iherdig som foreldre om en skal unngå at bilder av barnet ikke havner på nett.

Selv om pappa og Bertine lager denne bloggen sammen, har pappa et stort ansvar. Ikke minst med tanke på at bloggen kan inspirere andre pappaer til å lage blogger. Som seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet påpeker så har ikke barnet selv noe reelt valg. Derfor må pappa tenke nøye gjennom hva som blir lagt ut. Bilder av en naken Bertine vil dere derfor aldri finne på denne bloggen. Og selvfølgelig er det mye både Bertine og pappa gjør og sier i løpet av en pappapermdag vi aldri ville funnet på å fortelle om her. Bilder av Bertine som smiler derimot, som hjemme på kjøkkenbordet sammen med pappa eller i 17. mai-toget, vil vi gjerne dele med alle som har lyst til å se dem. I alle fall til Bertine eller pappa skulle finne ut at vi ikke har lyst lenger. Pappa har 882 venner på Facebook, men vet knapt hvem halvparten av dem er. Da er det bedre å dele bildene på denne bloggen. Dere er nemlig vennene våre alle sammen!

Be Sociable, Share!
This entry was posted in Pappaperm and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Follow any comments here with the RSS feed for this post. Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

10 Comments

  1. Posted 12/03/2012 at 20:50 by Rachel A. Hauan | Permalink

    hei :) Føler jeg må takket for innlegget. Morsomt at noen engasjerer seg, og da til det positive. Mange gode poeng du har altså!! Koselig med en pappablogger i mengden av oss mødre. Deg må vi se til å følge ja!! :)

  2. Posted 13/03/2012 at 07:00 by Hanne Erikstad | Permalink

    Velskrevet og godt innlegg om et spennende tema! Har ofte lurt på hvordan jeg skal stille meg til dette og har kommet fram til omtrent det samme som deg. Når min førstefødte var liten la jeg ikke ut mer enn et par bilder på facebook, men nå ligger det en mengde med bilder av både henne og minstemann på bloggen min, så jeg har visst byttet mening underveis :) Takk for et fint innlegg!

  3. Posted 13/03/2012 at 09:28 by MammaLi | Permalink

    Jeg kjenner meg meget enig i det meste du sier egentlig. Allikevel så har jeg foreløbig valgt å være hakket mer privat på min relativt nystartede blogg… Jeg ser ikke bort i fra at det vil endre seg med tiden, men enn så lenge så legger jeg vel bare ut bilder av barnet mitt med smokk og lue eller tittende bort fra kameraet på et vis. Jeg er også sparsom med bilder på Facebook, og legger kun ut de bildene som jeg rett og slett ikke klarer å la være å dele med noen. Hehe. Men noe navn på enten meg eller barnet mitt kommer jeg nok ikke til å dele på bloggen. :)

    Men jeg respekterer virkelig valget til de som gjør det, så lenge det er et nøye overveid valg.

    Ellers sier jeg meg enig med hun over meg og sier: Hurra for pappablogger!!!!

  4. Posted 13/03/2012 at 18:33 by Anne | Permalink

    Takk for flott innlegg! Har selv tenkt samme tanker som deg, siden jeg deler masse av min egen datter på bloggen min. Du hadde noen synspunkter jeg selv ikke har tenkt på, så takk! Og kjempefin pappablogg du har! Me like!

  5. Posted 14/03/2012 at 21:20 by Pia | Permalink

    Jeg er helt enig med deg! Jeg har grubla og tenkt masse på dette med nettvett og å legge ut bilder av ungene. Jeg mener at så lenge man er bevisst på hva man gjør, tar noen forholdsregler og er litt kritisk, burde det gå bra:)

  6. Posted 14/03/2012 at 21:39 by Solfrid | Permalink

    Kunne ikkje vore meir enig! Er sjølv journalistmamma og har mykje mediekunnskap. Eg ser ikkje forskjellen på offentlige fødselsbilder med søsken og foreldre, bursdagshelsingar frå mor og far og smilebilder på ein blogg eller blant venner på Facebook. Som du seier, er det ikkje mulig å skjule barna totalt så lenge dei går ut i offentleg. Dessutan er det strengt tatt ikkje noko forskjell mellom to bilder på nett og 20.

  7. Posted 19/03/2012 at 22:14 by Susanne K | Permalink

    Viktig poeng. Men jeg er (som minoriten her) uenig med deg i det du skriver her:

    «Ja, hvis det er viktig at kun venner skal kunne se barnet ditt, vil du strengt tatt få kjempeproblemer bare du går ut av døra. Når barnet begynner på babysvømming, i barnehagen og etter hvert på skole- og fritidsaktiviteter vil det bli tatt massevis av bilder. For ikke å snakke om alle bildene som blir tatt i 17. mai-toget. En skal jobbe ganske iherdig som foreldre om en skal unngå at bilder av barnet ikke havner på nett.»

    Jeg er journalist, har vært mamma i 5 år, har vell en 700 venner på Facebook, og fram til for 2 uker siden har det aldri vært lagt ut noen bilder av barna mine på nett. Det er faktisk ikke så vanskelig. Søsteren min postet en gang et bilde av datteren min, men tok det ned da jeg ba henne om det. De færreste lokalaviser legger ut barnebildene på nett, og de som gjør det er det bare å maile og be dem fjerne det så gjør de jo det. I barnehage/babysvømming osv må man alltid fylle ut et skjema om det er greit at bilder av barnet blir lagt på nett og der er det bare å krysse nei. 17. mai tog sammenlikningen blir søkt da kobles det jo aldri til barnets navn / bosted osv.

    Nå har jeg blitt mer laid back og laget en blogg der jeg (i hvertfall foreløpig) er restrektiv med bilder og navn av barna, men har konkludert med at på babybilder (under 1 år) ser barna stort sett ut som alle andre babyer og er ikke gjenkjennelige for andre i dag.

    Jeg tror det går helt fint å legge ut bilder av barna på nett altså, men jeg liker tanken på at når datteren min sine venner om 4 år fra nå setter seg på PCen og googler navnet hennes er hun tabula rasa. Hva hun vil legge ut på nettet av sine egne ting får bli opp til henne. Det er ikke et valg jeg skal gjøre for henne.

    Poenget mitt er ikke at det ene er bedre enn det andre, men at i en mediehverdag hvor «alle» legger ut barnebilder på nett, er det faktisk også helt uproblematisk å la vær :-)

  8. Posted 19/03/2012 at 23:20 by Bertine og pappa | Permalink

    Hei Susanne og takk for sist (: Godt det endelig kom noen med litt andre meninger enn meg selv her, selv om vi nok er enige om det meste. Fram til for noen måneder siden hadde jeg selv knapt lagt et bilde av Bertine ut på Facebook. Men jeg slet med å finne gode argumenter for å la være.

    Når jeg skriver om familiesider i aviser, tenker jeg på den trykte avisa som også er tilgjengelig på nett og som er søkbar. I barnehagen og på skolen vil det alltid være andre barn og andre foreldre som tar bilder, og selv om de ikke nødvendigvis blir koblet til navn, så legges de ut på nett. Om en har sin egen blogg, kan en jo også la være å bruke fullt navn. Og legger en ut bildene sine på sin egen blogg, eier en i det minste fortsatt rettighetene til bildene, noe du vel strengt tatt ikke gjør om du laster dem på på Facebook.

    I debatten om barn og personvern får jeg inntrykk av at flere mener at bilder av barn ikke skal offentliggjøres. Men heldigvis, vi lever ikke i et samfunn som gjemmer bort barn. I jobben som journalist har jeg selv fått mange foreldre til å bli filmet eller avbildet sammen med barna sine til avisartikler og TV-innslag. Det regner jeg med du også har gjort, Susanne. Det hadde blitt veldig rare TV-sendinger og aviser om vi aldri skulle se barn der når det var barn vi omtalte. Da hadde det også vært veldig rart om jeg selv som pappa ikke ville la bilder av mitt eget barn bli vist på nett.

  9. Posted 20/03/2012 at 11:49 by Susanne K | Permalink

    Jo, du har gode poenger, Steinar. Og vi har nok tenkt ganske likt. Da nettet var et nytt og skummelt sted var det mye mer skepsis til å legge ut bilder av barn på nett. Det var noe ekspertene frarådet. De siste årenes ekspolsjon i bloggosfæren og med Facebook vi har sett et paradigmeskifte på disse holdningene. Så jeg har også måttet spørre meg selv hvorfor jeg fortsatt lar være: Er det bare gammel vane?
    (Svaret for meg er tja. Både gammel vane og et føre var prinsipp)

    Det jeg imidlertid er uengig i er at det er vanskelig/umulig å holde bildene unna nettet. Jeg har hvertfall klart det fint uten noen anstrengelser i snart fem år nå.

    Foreldrene går jo ikke rundt med kamera i barnehagen. Mine barn er ikke skolebarn ennå, men vil tro det her begrenser seg til skoleavslutninger, og de fleste legger jo uansett bare ut blinkskuddene av sine egne der. (Har inntrykk av at de fleste foreldre er inneforstått med at man ikke skal legge ut bilder av andres barn på nett uten å spørre først)

    Så er man jo venner med de på FB og ser når de legger ut bilder om det er noen man ikke synes er greit.

    Jeg har også hatt annonse inne i lokalavisa når barna ble født, uten at det ble lagt på nett av den grunn.

    Jeg synes ikke at «alle andre gjør det» er grunn god nok til at jeg skal gjøre det selv, men det er en vurdering hver enkelt av oss må ta, tenker jeg, enten det dreier seg om å stille opp i media eller legger bilder ut på nett.

  10. Posted 20/03/2012 at 13:57 by Susanne K | Permalink

    PS: Vanskelig å diskutere ting som har med barn å gjøre uten at det fremstår som at det er en sannhet, enten det dreier seg om TV, skrikekurer, amming eller pappaperm. Så for ordens skyld: Jeg synes det er helt herlig å se flotte barn på TV, blogger og i aviser. Folk må gjøre det som passer best for seg tenker jeg :-)

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>